torsdag 22. mars 2007

Jeg har begynt å skrive på en øvingsoppgave i nyere filosofi: a) Det er blitt hevdet at Hegels filosofi er en teori om endring, men ikke for endring. Forklar hva som ligger i dette. b) Om Marx' filosofi er det blitt hevdet at den ikke bare er - som Hegels teori - en teori om endring, men også for endring. Forklar dette.

Kanskje noen av dere har lest filosofi? Jeg har en slags forklaring på disse påstandene, men dersom noen har innspill, særlig om Marx', kom med de senest på mandag.

Er det noe annet jeg har på hjertet i dag? Hva vil jeg si? Jo! Jeg har tenkt på Searls språkhandlingsteori som Ruth snakket litt om på tirsdagens forelesning. Dette med at alle språklige ytringer har en eller annen intensjon. At taleren vil gjøre noe bestemt med språket, og at dersom en språkhandling skal være vellykket, må både sender og mottaker vite hva denne intensjonen er. Jeg syns dette virker problematisk. Språkhandlingsteorien forutsetter at mennesker vet hva de vil gjøre med det de gjør/sier og det syns jeg er en voldsom antakelse. Mitt motto, som selvfølgelig reflekterer meg og alt annet enn virkeligheten, er at ingen vet noe som helst. Nobody knows nothing. Jeg vet i alle fall ingenting; jeg vet ikke hvorfor jeg sier eller gjør de tingene som jeg gjør.

Jeg tenker at når jeg snakker eller skriver så er det et slags eksperiment som settes i gang. Jeg vet ikke hva ordene vil gjøre med meg eller med andre før etter de er sagt/skrevet, det eneste jeg vet er at ord gjør noe med mennesker. Men hva de gjør og hvorfor de gjør det kan jeg aldri forutse. Hva jeg vil med denne teksten for eksempel, aner ikke. Er det en utsettelse av skrivingen av filosofioppgaven? Er det for å få hjelp til å skrive den? Er det for å få en kommentar fra Ruth om språkhandlingsteori og intensjoner? Er det plikt? Er det for morro skyld? Fordi jeg kjeder meg? Eller kan hende det har noe med brevsjangeren å gjøre, henvender jeg meg til noen som ikke er til stede for å skape relasjoner, et felleskap? Eller skriver jeg for min egen del?

Uansett, dette med å vite hva man holder på med, det gjelder jo ikke bare i forhold til språkhandlinger, men rent generelt. Vet mennesket hva det vil, hvorfor det gjør det det gjør - og dermed hva som er meningen med livet?

1 kommentar:

ruth sa...

Litt av en utfordring å kommentere innlegget ditt. Jeg har en mistanke om at du er mer bevisst på skrivingen din enn du vil gi inntrykk av. Man kan alltid prøve å skjule sin autoritet ved å hevde at man ikke vet noe som helst, men er ikke dette bare enda et retorisk knep? Tror du at det finnes språkhandlinger helt uten intensjon? Tekster uten intensjon? Jeg klarre ikke å komme på noe eksempel...