Hva er kommunikasjon forstått som forstyrrelse?

Ser at Ruth skriver et sted, jeg husker ikke hvor, at kommunikasjon er forstyrrelse. Denne påstanden virker spennende, men ettersom den står ganske alene og kun henviser til noen av de viderekomne studentenes forventede fagkompetanse, vet jeg ikke hva den handler om. Jeg kan jo alltids spekulere (er det fordi språk bygger på samhandling, og samhandling ofte tar utgangspunkt i et eller annet problem?) - men jeg tror det kan være mer hensiktsmessig om jeg kan få rent faglige innspill om saken, dersom noen har?

Jeg har begynt å skrive på en øvingsoppgave i nyere filosofi: a) Det er blitt hevdet at Hegels filosofi er en teori om endring, men ikke for endring. Forklar hva som ligger i dette. b) Om Marx' filosofi er det blitt hevdet at den ikke bare er - som Hegels teori - en teori om endring, men også for endring. Forklar dette.

Kanskje noen av dere har lest filosofi? Jeg har en slags forklaring på disse påstandene, men dersom noen har innspill, særlig om Marx', kom med de senest på mandag.

Er det noe annet jeg har på hjertet i dag? Hva vil jeg si? Jo! Jeg har tenkt på Searls språkhandlingsteori som Ruth snakket litt om på tirsdagens forelesning. Dette med at alle språklige ytringer har en eller annen intensjon. At taleren vil gjøre noe bestemt med språket, og at dersom en språkhandling skal være vellykket, må både sender og mottaker vite hva denne intensjonen er. Jeg syns dette virker problematisk. Språkhandlingsteorien forutsetter at mennesker vet hva de vil gjøre med det de gjør/sier og det syns jeg er en voldsom antakelse. Mitt motto, som selvfølgelig reflekterer meg og alt annet enn virkeligheten, er at ingen vet noe som helst. Nobody knows nothing. Jeg vet i alle fall ingenting; jeg vet ikke hvorfor jeg sier eller gjør de tingene som jeg gjør.

Jeg tenker at når jeg snakker eller skriver så er det et slags eksperiment som settes i gang. Jeg vet ikke hva ordene vil gjøre med meg eller med andre før etter de er sagt/skrevet, det eneste jeg vet er at ord gjør noe med mennesker. Men hva de gjør og hvorfor de gjør det kan jeg aldri forutse. Hva jeg vil med denne teksten for eksempel, aner ikke. Er det en utsettelse av skrivingen av filosofioppgaven? Er det for å få hjelp til å skrive den? Er det for å få en kommentar fra Ruth om språkhandlingsteori og intensjoner? Er det plikt? Er det for morro skyld? Fordi jeg kjeder meg? Eller kan hende det har noe med brevsjangeren å gjøre, henvender jeg meg til noen som ikke er til stede for å skape relasjoner, et felleskap? Eller skriver jeg for min egen del?

Uansett, dette med å vite hva man holder på med, det gjelder jo ikke bare i forhold til språkhandlinger, men rent generelt. Vet mennesket hva det vil, hvorfor det gjør det det gjør - og dermed hva som er meningen med livet?

Æ trur at æ må skriv litt mer på bloggen min, for å hold følge me dæm andre studentan. Dessuten trur æ at det kan vær lurt å prøv ut sjangeren, sånn at om æ får problema me sensuren te våren, så e det nettopp det at æ har deltatt i bloggskrivinga som hold hode mitt over vanne; å så tru æ at det kan vær arti å se ka som skjer når æ skriv litt sånn som dæm andran gjør.

Har sett på bloggan, og det slår mæ at det e om å gjør å hold en muntlig tone; te å me lærern skriv faguttrykk me "hermetegn" i kommentaran sine, nåkka æ syns virke som et kontekstualiseringssignal om at hær e samtalekulturen skikkeli jordnær, folkens. Derfor skriv æ hærre på dialekt, nokka som æ vanlivis bare bruke på mobilen, på korte meldinga. E egentlig litt ubehageli hærre, å skriv sånn, føle mæ som en anna person, og den personen går mæ på nærvan.

Æ tru æ nærmest tænke på bokmål, så å sku formuler tanka på hærre måten e trasi. Å så e det det me å skriv nært og liksom uhøytideli for mottakera som æ ikke kjenne, som æ ikke står i en personli å nær relasjon te, e ikke det litt snålt? Koffor e det egentli så vikti å vær personli å jordnær i skrivestilen på nætte, når nætte sjøl e alt anna enn nært å kjent? Har æ akkurat svart på mitt eget spørsmål no? Æ trur faktisk at det e det æ har gjort. Eller?

Dette er første gang jeg har deltatt i chat. Deltok lite ettersom jeg ikke er helt fortrolig med sjangeren og jeg hadde i tillegg forventet at vi skulle chatte om faglige temaer. Syns chattingen virket lite faglig, og observerte derfor mer hva de andre deltakerne gjorde enn å komme med egne innspill. Har ikke noe sammenligningsgrunnlag for å kunne si noe særlig om akkurat denne erfaingen, men rent umiddelbart virket det som om samtalen manglet tematisk sammenheng, om det i det hele tatt ble etablert noe tema?

Denne bloggen er Randi sin.